-
1 knock off
(to stop working: I knocked off at six o'clock after studying for four hours; What time do you knock off in this factory?) ta kvelden -
2 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
3 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
4 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
5 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
6 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
7 chip
ip 1. past tense, past participle - chipped; verb(to knock or strike small pieces off: This glass (was) chipped when I knocked it over.) lage skår i, hogge av en flis, slå av et skall2. noun1) (a place from which a small piece is broken: There's a chip in the edge of this saucer.) hakk, skår, skall2) ((American french fries) (usually in plural) a cut piece of potato (fried): steak and chips.) pommes frites; potetgull (American)3) (a counter representing a certain value, used in gambling.) sjetong, spillemerke4) (a very small printed circuit, as used in computers, TV sets etc.) brikke; integrert krets•- chip inbrikke--------splintIsubst. \/tʃɪp\/1) ( golf) chipping2) (bryting, også overført) tjuvtriks, overraskende brytertakIIsubst. \/tʃɪp\/1) flis, spon, splint, skall, del, bit, stykke2) hakk, skår, sår3) fliskurv, sponkurv4) ( britisk) pommes frites (én enkelt)5) (amer., også potato chip) potetgull (én enkelt)6) ( slang) sjetong7) slant8) ( EDB) chip, brikkebe a chip off the old block være sin mor\/far opp av dage, være som snytt ut av nesa på sin mor\/fardry as a chip knusktørr, inntørkethand\/pass\/cash in one's chips gi seg, kreperehave a chip on one's shoulder være hårsår, ha komplekser bære naghave had one's chips ( hverdagslig) være ferdig, være dødnot a chip ikke en døytwhen the chips are down når det virkelig gjelderIIIverb \/tʃɪp\/( golf) chippeIVverb \/tʃɪp\/1) hugge, telgje, skjære, hugge av2) bli hakk i, slå hakk i, slå ut, slå av skall, lage skår i, skalle av, hugge av, meisle, banke3) ( om inskripsjon) hugge inn4) ( om kylling e.l.) knekke (skall)5) ( hverdagslig) erte, tulle med6) gå i stykker, gå i knaschip away at something hakke i vei på noechip from\/off (om flis, splint eller bit) slå av fra, hugge ut av, skalle avchipped med hakk i, med skår iVverb \/tʃɪp\/( også overført) spenne bein på -
8 bump
1. verb(to knock or strike (something): She bumped into me; I bumped my head against the ceiling.) dunke, skumpe2. noun1) ((the sound of) a blow or knock: We heard a loud bump.) dunk, dumpt støt/slag2) (a swelling or raised part: a bump on the head; This road is full of bumps.) kul•- bumper3. adjective(excellent in some way, especially by being large: a bumper crop.) rekord-, rik- bumpy- bump into
- bump ofkul--------pukkelIsubst. \/bʌmp\/1) dunk, støt, smell2) ( på kroppen) kul, klump3) ( i vei) ujevnhet, hump4) ( luftfart) turbulens5) (gammeldags, humoristisk) evne, sans6) jukking, vrikking med hoftene (seksuelt\/striptease)7) (amer., slang) mordIIverb \/bʌmp\/1) stange, dunke, støte, dytte til, tørne mot2) ( luftfart) forklaring: la passasjerer bli stående igjen på grunn av overbooking3) (amer.) sparke, nedstemme, forkaste, skyve til side, dumpe4) (sport, roing) forklaring: ta igjen og dunke mot (båten foran)5) (bil, tog) skumpe, humpe6) ( slang) jukke, vrikke (på hoftene)7) ( cricket) stusse oppbump into somebody løpe på noen, treffe noen (tilfeldig)jeg støtte\/traff på hamkollidere med noenbump someone off ( slang) rydde\/skaffe noen av veien, fikse noen, myrde noenbump something up (amer.) forhøye\/øke noe, sette noe opp (priser e.l.) -
9 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
10 dash
dæʃ 1. verb1) (to move with speed and violence: A man dashed into a shop.) storme (inn), komme styrtende2) (to knock, throw etc violently, especially so as to break: He dashed the bottle to pieces against the wall.) knuse, kaste3) (to bring down suddenly and violently or to make very depressed: Our hopes were dashed.) bli knust, tape motet2. noun1) (a sudden rush or movement: The child made a dash for the door.) raskt framstøt, sprang2) (a small amount of something, especially liquid: whisky with a dash of soda.) skvett, dråpe3) ((in writing) a short line (-) to show a break in a sentence etc.) tankestrek4) (energy and enthusiasm: All his activities showed the same dash and spirit.) futt, pepp•- dashing- dash offbindestrek--------fare--------skvettIsubst. \/dæʃ\/1) (frem)spring, raskt fremstøt2) ( sport) sprint3) plasking4) stenk(ing), dash, dråpe, skvett, klype5) ( overført) anelse, tanke6) ( typografi) tankestrek7) futt, pepp, bravur8) (hverdagslig, i bil) dashbord, instrumentpanel9) ( musikk) stakkatotegncut a dash ( hverdagslig) briljere, flotte seg, gjøre en flott figurdash at\/on raskt fremstøt mot\/pådash for raskt fremstøt for å nådash of rain styrtregnIIverb \/dæʃ\/1) slå hardt\/ned, kaste, slynge, støte, kjøre, kaste i bakken, slå i bakken2) fare, styrte, storme, stikke• I've got to dash!3) ( overført) knuse4) (be)stenke, oversprøyte5) blande opp, spe utmed en stenk\/tilsetning av6) slå ned, gjøre nedslått7) ( forskjønnende for damn) forbanne, fordømme• dashed if I do!dash away\/down\/out slynge bort\/ned\/utdash down\/off klore ned• dash down\/off a few lettersdash it! forbannet også!, søren også!dash out someone's brains slå inn skallen på noendash something against\/into\/upon kjøre noe mot noedash something to pieces slå noe i stykker, knuse noe -
11 corner
'ko:nə 1. noun1) (a point where two lines, walls, roads etc meet: the corners of a cube; the corner of the street.) hjørne, krok; gatehjørne2) (a place, usually a small quiet place: a secluded corner.) (av)krok3) (in football, a free kick from the corner of the field: We've been awarded a corner.) hjørnespark2. verb1) (to force (a person or animal) into a place from which it is difficult to escape: The thief was cornered in an alley.) trenge opp i et hjørne2) (to turn a corner: He cornered on only three wheels; This car corners very well.) sneie/ta et hjørne•- cornered- cut corners
- turn the cornerhjørne--------krok--------nisje--------vinkelIsubst. \/ˈkɔːnə\/1) hjørne, gatehjørne, krok2) kant, vinkel3) hjørnebeslag, vinkelbeslag4) skammekrok5) ( på tøy) flik6) ( overført) avkrok, hjørne, kant, vrå7) ( overført) vanskelig situasjon, knipe8) ( handel) corner (spekulasjonskjøp av aksjer\/varer i et omfang som gjør det mulig å beherske markedet)9) ( sport) corner, hjørnespark, hjørnkastbe in a tight corner ligge dårlig an, være i knipebe in someone's corner ( boksing) være sekundant for noenbe round the corner ( overført) ha klart seg, være utenfor farecut (off) a corner ta en snarvei, kutte en svingcut corners ( overført) ta snarveier rasjonalisere omgå vanlig prosedyre \/ vanlige kanalerdrive someone into a corner trenge noen opp i et hjørne, sette noen i en knipein a corner i hemmelighet, i smugknock\/round\/rub off somebody's corners ( overført) slipe kantene av noenlook at someone\/something out of the corner of one's eye smugtitte på noen\/noe, skule bort på noen\/noemake a corner ( handel) foreta et spekulasjonskjøpround the corner eller just around the corner rett rundt hjørnet, like i nærheten (overført, om tidsperspektiv) umiddelbart forestående, like om hjørnet, rett rundt hjørnettake a corner ( fotball) ta et hjørnesparkturn the corner runde hjørnet ( overført) passere vendepunktet, komme over det verste, klare det verstewarm corner sted der det går hett for segIIverb \/ˈkɔːnə\/1) utstyre med hjørnebeslag, utstyre med vinkelbeslag2) trenge opp i et hjørne3) ( overført) sette i en knipe, sette fast, sette i forlegenhet4) ( handel) foreta en corner, foreta et spekulasjonskjøp5) ( handel) beherske, få kontroll over, ha kontroll over (gjennom en corner)6) ta svingen, ta svingene -
12 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
13 perch
pə: 1. noun1) (a branch etc on which a bird sits or stands: The pigeon would not fly down from its perch.) sittepinne, grein2) (any high seat or position: He looked down from his perch on the roof.) høyt sted2. verb1) ((of birds) to go to (a perch); to sit or stand on (a perch): The bird flew up and perched on the highest branch of the tree.) sette seg/sitte på en pinne2) (to put, or be, in a high seat or position: He perched the child on his shoulder; They perched on the fence.) sette/sitte høyt oppeIsubst. (fle rch eller noen gangerperches) \/pɜːtʃ\/( fisk i familien Percidae, særlig arten Perca fluviatilis) abborIIsubst. \/pɜːtʃ\/1) gren, sittepinne (for høns e.l.)2) ( overført) sikker posisjon, høyt sted3) ( sjøfart) stake, merke4) vognstang5) lite, opphøyd førersete6) ( mål) perch (lengdemål: 5,5 yards = 5,029 m, arealmål: 1\/160 acre = 25,290 m2)come off your perch! ( hverdagslig) kom ned på jorden!knock someone off one's perch ( hverdagslig) vippe noen av pinnenIIIverb \/pɜːtʃ\/1) (fly opp og) sette seg, vagle seg, slå seg ned, sitte2) klenge seg fast, (sitte og) balansere3) sette seg (opp), plassere (på pinne eller høy plass) -
14 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
15 block
blok 1. noun1) (a flat-sided mass of wood or stone etc: blocks of stone.) blokk; kloss2) (a piece of wood used for certain purposes: a chopping-block.) hoggestabbe3) (a connected group of houses, offices etc: a block of flats; an office block.) leiegård, boligblokk; (forretnings)gård, kvartal4) (a barrier: a road block.) barrikade, blokkering5) ((especially American) a group of buildings bounded by four streets: a walk round the block.) kvartal2. verb(to make (progress) difficult or impossible: The crashed cars blocked the road.) blokkere, sperre, tette- blockade3. verbThe ships blockaded the town.) blokkere- blockage- blocked
- block capital/letter
- blockheadblokk--------kloss--------kvartal--------sperre--------terningIsubst. \/blɒk\/1) (av stein, tre) kloss, kubbe, stokk (til tresnitt), blokk, (slakte-)benk2) (bolig)blokk, leiegård, boligfelt3) kvartal4) ( hattemakeri) blokk, form5) ( teknikk) trinse, trinsesystem6) kompakt masse, klump, blokk, pakke7) ( forsendelse) stort parti8) bunt9) aksjepost10) (skrive)blokk11) ( i teatersalong e.l.) seksjon12) ( hverdagslig) skalle, hode14) hinder, stopp, veisperre15) ( parlamentarisk) obstruksjon16) (austr.) jordlott, område17) (austr., hverdagslig) promenadestrøk18) (friidrett, også start block) startblokk19) klisjé21) ( jernbanetransport) blokkstrekning (strekningen mellom to blokkposter)be sent to the block bli halshugget, bli dødsdømtblock of flats leiegård, boligblokkdo one's block (austr., slang) miste besinnelsen, hisse seg voldsomt oppin block i en klump, i blokkknock somebody's block off dra til noennew kid on the block nykommer, ubeskrevet blad, forklaring: nyankommet person som må bevise hva han eller hun kan og står forpulley block skiveblokk, trinseblokktraffic block trafikkstanswriter's block se ➢ writerIIverb \/blɒk\/1) ( også block up) blokkere, tette (igjen), sperre (av), tilstoppe, hindre, stenge av2) ( sport) blokkere3) (hattemakeri, skomakeri) blokke, forme4) støtte (under)5) ( økonomi) blokkere, sperreblock in understreke, skravere, utheve, ramme inn ( om tid) skvise inn, skaffe plass til stenge inne, sperre inneblock out ( spesielt lyd og lys) stenge ute, sperre forblock up stenge inne forklaring: forhøye med bakker e.l. -
16 feather
'feðə 1. noun(one of the things that grow from a bird's skin that form the covering of its body: They cleaned the oil off the seagull's feathers.) fjær2. verb(to line, cover or decorate with feathers: The eagle feathers its nest with down from its own breast.) pynte med fjær, sette fjær i- feathery
- a feather in one's cap
- feather one's own nest
- feather one's nestfjærIsubst. \/ˈfeħə\/1) fjær2) ( kollektiv) fuglevilt3) ( teknikk og tømrerfag) fjær4) ( mekanikk) ribbe, (glide)kile5) fjærkledning, fjærdraktas light as a feather så lett som en fjærbirds of a feather flock together like barn leker bestcrop somebody's feathers ( overført) sette noen på plasscut a feather ( sjøfart) skjære vannet så det skummer om baugen ( overført) gå raskt, bevege seg friskt ( gammeldags) drive ordkløverifeather and groove ( tømrerfag) not og fjærfeather-and-groove planking ( tømrerfag) pløyd plankekledninga feather in someone's cap\/hat en fjær i hatten på noenfine feathers make fine birds klær skaper folkknock somebody down with a feather gjøre noen paff• you could have knocked me down with a feather!in full feather rik i full stasin high feather eller in fine feather i strålende humør, opprømt i fin form, ved god helse, strålende sunnshow the white feather vise feighet, være feigIIverb1) (zoologi, om fugler) få fjær2) sette fjær på, forsyne med fjær, pynte med fjær, sette fjær i3) ( rosport) skjene (med), flatstille4) ( teknikk) nullstille5) ( jakt) skadeskyte6) sveve som fjær, vaie som fjær7) ( tømrerfag) sammenføye med not og fjær -
17 spot
spot 1. noun1) (a small mark or stain (made by mud, paint etc): She was trying to remove a spot of grease from her skirt.) flekk2) (a small, round mark of a different colour from its background: His tie was blue with white spots.) flekk; prikk, bombe(mønster)3) (a pimple or red mark on the skin caused by an illness etc: She had measles and was covered in spots.) kvise, filipens, plett4) (a place or small area, especially the exact place (where something happened etc): There was a large number of detectives gathered at the spot where the body had been found.) åsted, plett5) (a small amount: Can I borrow a spot of sugar?) smule, skvett, slant2. verb1) (to catch sight of: She spotted him eventually at the very back of the crowd.) få øye på, oppdage2) (to recognize or pick out: No-one watching the play was able to spot the murderer.) kjenne igjen•- spotless- spotlessly
- spotlessness
- spotted
- spotty
- spottiness
- spot check
- spotlight 3. verb1) (to light with a spotlight: The stage was spotlit.) belyse med spotlys/lyskaster2) (to show up clearly or draw attention to: The incident spotlighted the difficulties with which we were faced.) bringe i søkelyset, sette i fokus, belyse•- on the spot
- spot onflekk--------flekke--------klatt--------plass--------stedIsubst. \/spɒt\/1) flekk, prikk, plett2) plass, sted, punkt, posisjon, stilling3) utested4) utslett, kvise5) dråpe, tår, skvett, smule, litt (av noe)6) ( handel) spot-, kontant-7) søkelys, spotlight8) ( radio eller TV) innslag, reklameinnslag, reklamesnutt9) ( biljard) merke på bordet (som viser hvor kulen skal plasseres)10) (biljard, også spot ball) den hvite kulen (kjennetegnet ved to svarte prikker)11) ( fiskearten Leiostomus xanthurus) forklaring: amerikansk ørnefiskart12) (i flertall, handel) spotvarerbe on the spot være på stedet, være på åstedet (for en hendelse) være våken, være på høyde med situasjonen, være på huggetbreak out in spots få utslett (på huden)bright spot ( overført) lyspunktchange one's spots endre livsstil, skifte personlighetcome out in spots få utslett, få kviserfind somebody's weak spot finne svakheten til noenhave a soft spot for somebody være svak for noen, ha sansen for noenhigh spot ( hverdagslig) høydepunkthit the high spots ( hverdagslig) bare ta for seg høydepunktenehit the spot (spesielt amer. hverdagslig) treffe spikeren på hodet være prikken over i'en, gjøre susenin spots stedvis, sporadisk, her og derknock spots off utklasse, være klart overlegenon the spot på stedet, på åstedet (for en hendelse) på flekken, der og da, øyeblikkeligvåken, på høyde med situasjonen, på huggetput somebody on the spot stille noen til veggsa spot of bother litt trøbbelspot on midt i blinken, nøyaktigtender spot ømt punkt, ømtålig emnetouch the spot ( hverdagslig) gjøre susenweak spot svakhet, svak side (hos noen)IIverb \/spɒt\/1) få øye på, se, legge merke til, kjenne igjen, plukke ut, oppdage2) flekke, sette flekker på3) fjerne flekker fra4) bli flekkete5) småregne, yre6) plassere på et gitt punkt7) belyse med spotlight8) speide, holde utkikk etter og notere9) ( militærvesen) lede ild10) (amer., sport) gi i handikap, gi i forsprang, gi fordel
См. также в других словарях:
knock off — [v1] kill assassinate, do away with*, do in*, dust*, eliminate, execute, finish, liquidate, murder, rub out*, shoot, slay, stab, waste; concept 252 Ant. bear, create knock off [v2] steal filch, knock over, loot, pilfer, pinch, plunder, purloin,… … New thesaurus
Knock off — Knock Knock, n. 1. A blow; a stroke with something hard or heavy; a jar. [1913 Webster] 2. A stroke, as on a door for admittance; a rap. A knock at the door. Longfellow. [1913 Webster] A loud cry or some great knock. Holland. [1913 Webster]… … The Collaborative International Dictionary of English
knock off — desist, stop, 1640s; do hastily, 1817; kill, murder, 1919; from KNOCK (Cf. knock) (v.) + OFF (Cf. off) … Etymology dictionary
Knock-off — n. 1. Act or place of knocking off; that which knocks off; specif. (Mach.), a cam or the like for disconnecting something, as a device in a knitting machine to remove loops from the needles. [Webster 1913 Suppl.] 2. A {knockoff}. [PJC] … The Collaborative International Dictionary of English
Knock-off — a. That knocks off; of or pertaining to knocking off. [Webster 1913 Suppl.] … The Collaborative International Dictionary of English
knock off — knock off, v. i. & t. 1. to quit (working). [PJC] 2. to accomplish; frequently used when the task is accomplished rapidly. [PJC] 3. to kill; to defeat (opponents). [Colloq.] [PJC] 4. to discount, to deduct (a sum from a price). [PJC] 5. to rob.… … The Collaborative International Dictionary of English
knock off — (something) to stop work for a time. When do you knock off for the day? We knocked off work at six o clock … New idioms dictionary
knock off — knock off, n. a device in a knitting machine to remove loops from the needles. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
knock|off — «NOK F, OF», noun. 1. the act of knocking off. 2. a device for knocking something off. 3. the point at which something is knocked off. 4. Slang. a copy, usually an unauthorized one and often less expensive than the popular original … Useful english dictionary
knock off — ► knock off informal 1) stop work. 2) produce (a piece of work) quickly and easily. 3) Brit. informal steal. 4) kill. Main Entry: ↑knock … English terms dictionary
knock-off — ► NOUN informal ▪ a copy or imitation … English terms dictionary